Synnøve Anker Aurdals motivkrets tar utgangspunkt i symboler og figurer vi finner i tepper fra middelalderen. Hun vokste opp med Maihaugen som nabo i Lillehammer, og tok inspirasjon fra samlingene der. Maskene går igjen i tepper fra 1950 og 60- tallet, og tas opp igjen i en litt annen form på 1980-tallet. I motsetning til Hannah Ryggen, som spant og farget eget garn, tok Aurdal i bruk moderne, kraftige kjemiske farger og nylon tråd. Som Ryggen er Aurdal konsekvent figurativ i sine motiver, det er figurer, og ofte tekst i vevene. Britt Fuglevåg har gått lenger i sine eksperimenter med vev, hun bruker gjerne materialer hun finner i vannkanten, som plast og rester av fiskegarn. Felles for de tre er at de har frigjort seg fra de tradisjonelle temaene, fargene, formene og materialene som har vært brukt i vev.
Synnøve Anker Aurdal tok pulsen på samtiden og var en av våre viktigste etterkrigskunstnere. Det var en stor utstilling med henne på Astrup Fearnley Museet i 2022, også Nasjonalmuseet og Kunstsilo i Kristiansand har viktige verk av henne på visning.