Knut Steens hvite marmorskulpturene kjennetegnes av en utsøkt behandling av materialet, der lyset spiller en aktiv rolle i å fremheve de myke overgangene og de presise linjene. Steen arbeidet ofte figurativt, med menneskekroppen som utgangspunkt, men renset formene for overflødige detaljer slik at de fremstår både idealiserte og nærværende. Resultatet er skulpturer som balanserer mellom det monumentale og det intime.
Hans bruk av hvit marmor – et materiale historisk forbundet med antikkens og renessansens mestere – understreker forbindelsen til en klassisk arv, samtidig som uttrykket er klart forankret i det 20. århundres formspråk. Overflatene er nøye bearbeidet, fra silkemyke partier til mer rå, uferdige flater, noe som gir verkene en dynamisk karakter og en taktil kvalitet.