I Kveldsstemning, Mjøsa fra 1910 utfolder Thorvald Erichsen et lyrisk landskap der fargen bærer motivet. Utsynet over Mjøsa er ikke gjengitt naturalistisk, men tolket gjennom en rik, vibrerende koloritt der grønne, blå og varme oransje toner spiller mot hverandre. Penselføringen er fri og oppløst, og formene – trær, åser og vann – løses delvis opp i rene fargeflater. Særlig det flammestrålende treet i forgrunnen gir bildet et intenst, nesten glødende sentrum, som kontrasteres av de kjølige blå tonene i innsjøen og horisonten. Erichsen var en sentral kolorist i norsk kunst, og i dette maleriet er det nettopp fargens selvstendige uttrykkskraft som står i fokus. Resultatet er en stemningsbåren tolkning av landskapet, der naturen fremstår som en sanset og indre erfaring – mer følt enn sett.