I denne serien fra 2003 arbeider Vibeke Slyngstad med maleriet som et undersøkende blikk på naturens fragmenter og billedets egen betydning. Motivene fremstår som utsnitt – nesten som fotografiske nærstudier – der fokus veksler mellom det skarpe og det oppløste, og hvor enkelte flater nærmer seg det monokrome. Slyngstads malerier er figurative og naturalistiske i utgangspunktet, men bryter med det rent dokumentariske. Det er alltid et avvik, en forskyvning, som utfordrer betrakterens forventning og åpner for nye tolkninger. Gjennom repetisjon av former og arbeid i serier skapes en opplevelse av et mikrokosmos, der mening oppstår i møtet mellom bildene. Med en tilnærming som også henter inspirasjon fra filmens klipp og sekvensering, fremstår verkene som visuelle fragmenter i en større fortelling – åpne, ladede og i stadig bevegelse.