I Mor og barn gir Ørnulf Bast en rolig og verdig fremstilling av det nære båndet mellom mor og barn. Figuren er stramt komponert og frontalt oppbygd, med en enkel, nesten arkaisk form som understreker motivets tidløse karakter. Basts formspråk er preget av forenkling og balanse; detaljene er dempet til fordel for en helhetlig ro og tyngde i volumene. Morens rolige holdning og barnets intime tilknytning skaper et uttrykk av beskyttelse og stillferdig nærhet. Overflaten bærer spor av modelleringen, noe som gir skulpturen liv og varme, samtidig som den klassiske oppbygningen gir en følelse av varighet og stabilitet. Resultatet er et verk som løfter det universelle i motivet – omsorg, tilhørighet og menneskelig nærhet – frem i en konsentrert og harmonisk form.